Også når det gjelder psykopatenes kvalitet, har USA blitt et annenrangs land

I sin siste bok A Man without a Country skriver Kurt Vonnegut at USA’s regjeringsapparat og næringsliv har blitt det perfekte habitat for psykopater. Det som har gjort det mulig for så mange psykopater å komme seg til topps først i næringslivet, dernest i regjeringsapparatet, er ifølge Vonnegut dette: 

“…they are so decisive. They are going to do something every fuckin’ day and they are not afraid. Unlike normal people, they are never filled with doubts, for the simple reason that they don’t give a fuck what happens next. Simply can’t. Do this! Do that! Mobilize the reserves! Privatize the public schools! Attack Iraq! Cut health care! Tap everybody’s telephone! Cut taxes on the rich!"

Den amerikanske psykologen David B Schwartz bygger videre på dette og hevder at USA nå er blitt et land hvor en stor del av kulturen er overtatt av maskiner og hvor profitt er det sentrale motiv, og at i et slikt samfunn er psykopatene (også betegnet som  mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse) de ideelle lederne. Psykopater er svært fokuserte, resultatorienterte, ofte sjarmerende, intelligente og kompetente. De kan avskjedige tusener av mennesker, nekte folk helsetjenester eller utsette dem for waterboarding, uten at dette går utover nattesøvnen deres.

Det økonomiske system som er igjen etter ødeleggelsen av lokale amerikanske kulturer har skapt et perfekt arbeidsliv for psykopater, skriver Schwartz. Problemet er bare at mulighetene for psykopatene nå er så store at det synes å ha oppstått underskudd på kompetente og intelligente psykopater. Dette er i alle fall den eneste forklaringen Scwartz kan finne for at man nå ser en type psykopatiske ledere som likner den vanlige  typen med et unntak: de er ikke like smarte. Et godt eksempel på slike annenrangs psykopater mener han er de høyreorienterte ikke-så veldig-kristne fundamentalistene.

De ekstremt rike i USA  synes ifølge Schwartz å ha lyktes i sin endelige konsolidering av kontrollen over landet gjennom en omdanning av et marginalt demokrati til en de facto fasciststat:  ekstremt høyre-orientert, autoritært og demagogisk. Denne typen styresett er ideell for den pengesterke elitens kontroll over befolkningen. For å gjennomføre denne kontrollen trenger man å ansette mange “temmede”  politikere til hisse opp og villede redde, sinte og uvitende  velgere. Denne eliten vil også ha behov for  politikere som vil gjøre jobben for dem med å rette folkets vrede mot lærere, fagforeninger eller de fattige. Det ser ut til at de som nå eier landet ikke kunne finne noen førsterangs psykopater for å gjøre jobben. Derfor måtte de gå til annenrangs-psykopatene, som faktisk tror på det de har blitt pålagt å si.
  
Så også når det gjelder psykopatenes kvalitet, har USA blitt et annenrangs land.

Les mer her: http://www.commondreams.org/view/2011/06/05-1

Politisk vilje er avgjørende for å få gjort noe med miljøproblemene

Derfor er det ødeleggende hvis målsettingene i klimaforliket forlates. Vi kan ikke overlate klimaproblemet til den enkeltes samvittighet og godvilje. Her må alle stå sammen, fra mannen i gata til fagbevegelse, næringsliv og politikere på alle nivå.   

LO-Flåthen reiser tvil om klimapolitikken

Viktig forskning fra Yndis Staalesen Strumse om betydningen av fysisk miljø (klima) for revmatikere

http://www.dagbladet.no/2011/06/06/tema/helse/leddgikt/smerte/16815009/

Vi trenger en narkotikapolitikk som virker, og da kan vi ikke fortsette som før..

Hvis norske politikere avfeier dette, så kan de enten ikke engelsk eller de gidder ikke lese rapporten

Rapporten anbefaler fire veiledende prinsipper for nasjonal og  internasjonal narkotikapolitikk:

1. Narkotikapolitikk må baseres på solid empirisk og vitenskapelig evidens. Det primære mål på suksess skal være reduksjon av helseskade, og trygghet og velferd for individer og samfunn.
2. Narkotikapolitikk må baseres på menneskerettigheter og folkehelseprinsipper. Det må bli slutt på stigmatisering og marginalisering av mennesker som bruker visse typer narkotika og som er involvert i dyrking, produksjon og distribusjon i liten skala, og vi må begynne å behandle mennesker som er avhengige av narkotika som pasienter og ikke som kriminelle.
3. Utviklingen og iverksettingen av narkotikapolitikken må være et globalt ansvar, men må også ta hensyn til mangfoldet i politiske, sosiale og  kulturelle virkeligheter. Politikken må respektere rettigheter og behov hos dem som er berørt av produksjon, smugling og forbruk, slik dette tydelig kommer til uttrykk i  Convention on Drug Trafficking (1988).
4. Narkotikapolitikken må gjennomføres på en omfattende  måte og involvere familier, skoler, folkehelseeksperter, utviklingsarbeidere og ledere innen det siveile samfunn i partnerskap med lovgivere og andre relevante myndighetsorganer.

Kjære politikere!! Her er rapporten! Les!!  Global commission on drug policy - Report
Det er fire ganger så mange overdosedødsfall her i Norge som gjennomsnittet i EU-landene. Motstanderne av legalisering av bruk og forsøk med omsetning i kontrollerte former går øyeblikkelig i skyttergravene og resirkulerer rutinemessig gamle og usaklige argumenter.Hva med å la fornuften og ikke ferdigtygde ideologiske standpunkter seire for en gangs skyld? Vi vet at nåværende regime ikke virker, forbruk og omsetning øker både i Norge og i andre land, og i Norge virker nåværende regime dårligere enn i de fleste andre land i Europa.

Norges narkotikapolitikk og politikeres og befolknings motdstand mot reformer av denne kan kanskje forstås på bakgrunn av et ny stor internasjonal studie av sosiale normer i ulike land som nylig ble publisert i Science. Studien viser at nordmenn stiller svært strenge krav til oppførsel og straffer uønsket atferd (Gelfand, M.J. et al (2011): Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study. Science, 332 (6033), 1100-1104).  Landene er plassert i fire grupper. Norge er blant landene med strengest sosiale normer. Her ligger også Pakistan, India, Malaysia og Sør-Korea. Det innebærer at vi har svært klare krav til hvordan vi skal opptre i ulike situasjoner. Dermed sanksjonerer nordmenn lettere avvikende atferd enn for eksempel nederlendere, brasilianere eller amerikanere. Noen av kjennetegnene ved strenge land som Norge er lav kriminalitet, høy grad av orden og system, uniformeringspress og strenge holdninger til handlinger som å snike på trikken, kjøpe stjålne varer, eller snyte på skatten. Sammenlignet med kulturer med løsere sosiale normer gir vi hverandre svært lite handlingsrom. Det positive med dette er at får et trygt samfunn, med høy grad av sosial kontroll og der vi passer godt på hverandre. På den annen side forklarer dette også den altfor velkjente Janteloven.  Fordømmende holdninger til og lav toleranse for avvikere som blant annet narkomane  sammen med et sterkt ønske om å kriminalisere narkotikamisbruk blir også en logisk konsekvens av så strenge sosiale normer. Den norske holdningen til narkotikapolitikk minner om katolske lands holdninger til bruk av kondomer i kampen mot AIDS.. 

 Medisinsk heroin er eneste utvei for å få narko vekk fra gata

Nordmenn har lite toleranse for avvik

Lost in the supermarket - regjeringen.no

Lost in the supermarket - regjeringen.no: Jeg deltok med innlegg og i paneldebatt på dette seminaret 12. mai i regi av Miljøverndepartemnetets satsing Framtidens byer. Her ligger powerpointpresentasjoner og videoer fra mitt og andre deltakeres innlegg.

Velkommen til min blogg!

her har jeg tenkt å kommentere og legge linker til ting jeg selv synes er viktige og interessante samfunsspørsmål genetrekt og spesielt temaet psykologi og miljø