Vi trenger en narkotikapolitikk som virker, og da kan vi ikke fortsette som før..

Hvis norske politikere avfeier dette, så kan de enten ikke engelsk eller de gidder ikke lese rapporten

Rapporten anbefaler fire veiledende prinsipper for nasjonal og  internasjonal narkotikapolitikk:

1. Narkotikapolitikk må baseres på solid empirisk og vitenskapelig evidens. Det primære mål på suksess skal være reduksjon av helseskade, og trygghet og velferd for individer og samfunn.
2. Narkotikapolitikk må baseres på menneskerettigheter og folkehelseprinsipper. Det må bli slutt på stigmatisering og marginalisering av mennesker som bruker visse typer narkotika og som er involvert i dyrking, produksjon og distribusjon i liten skala, og vi må begynne å behandle mennesker som er avhengige av narkotika som pasienter og ikke som kriminelle.
3. Utviklingen og iverksettingen av narkotikapolitikken må være et globalt ansvar, men må også ta hensyn til mangfoldet i politiske, sosiale og  kulturelle virkeligheter. Politikken må respektere rettigheter og behov hos dem som er berørt av produksjon, smugling og forbruk, slik dette tydelig kommer til uttrykk i  Convention on Drug Trafficking (1988).
4. Narkotikapolitikken må gjennomføres på en omfattende  måte og involvere familier, skoler, folkehelseeksperter, utviklingsarbeidere og ledere innen det siveile samfunn i partnerskap med lovgivere og andre relevante myndighetsorganer.

Kjære politikere!! Her er rapporten! Les!!  Global commission on drug policy - Report
Det er fire ganger så mange overdosedødsfall her i Norge som gjennomsnittet i EU-landene. Motstanderne av legalisering av bruk og forsøk med omsetning i kontrollerte former går øyeblikkelig i skyttergravene og resirkulerer rutinemessig gamle og usaklige argumenter.Hva med å la fornuften og ikke ferdigtygde ideologiske standpunkter seire for en gangs skyld? Vi vet at nåværende regime ikke virker, forbruk og omsetning øker både i Norge og i andre land, og i Norge virker nåværende regime dårligere enn i de fleste andre land i Europa.

Norges narkotikapolitikk og politikeres og befolknings motdstand mot reformer av denne kan kanskje forstås på bakgrunn av et ny stor internasjonal studie av sosiale normer i ulike land som nylig ble publisert i Science. Studien viser at nordmenn stiller svært strenge krav til oppførsel og straffer uønsket atferd (Gelfand, M.J. et al (2011): Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study. Science, 332 (6033), 1100-1104).  Landene er plassert i fire grupper. Norge er blant landene med strengest sosiale normer. Her ligger også Pakistan, India, Malaysia og Sør-Korea. Det innebærer at vi har svært klare krav til hvordan vi skal opptre i ulike situasjoner. Dermed sanksjonerer nordmenn lettere avvikende atferd enn for eksempel nederlendere, brasilianere eller amerikanere. Noen av kjennetegnene ved strenge land som Norge er lav kriminalitet, høy grad av orden og system, uniformeringspress og strenge holdninger til handlinger som å snike på trikken, kjøpe stjålne varer, eller snyte på skatten. Sammenlignet med kulturer med løsere sosiale normer gir vi hverandre svært lite handlingsrom. Det positive med dette er at får et trygt samfunn, med høy grad av sosial kontroll og der vi passer godt på hverandre. På den annen side forklarer dette også den altfor velkjente Janteloven.  Fordømmende holdninger til og lav toleranse for avvikere som blant annet narkomane  sammen med et sterkt ønske om å kriminalisere narkotikamisbruk blir også en logisk konsekvens av så strenge sosiale normer. Den norske holdningen til narkotikapolitikk minner om katolske lands holdninger til bruk av kondomer i kampen mot AIDS.. 

 Medisinsk heroin er eneste utvei for å få narko vekk fra gata

Nordmenn har lite toleranse for avvik